Fjøle
Æ kjøur Fiat’n ailles ni fjæra på øra, når æ rydda litt her om dan
Og æ fyllt et høl med nå påla og pinnja og fjøle som ha legge heim på garn
Sjølen bruka pålan og pinnan og fjølen når’n bøgd’n Jarle et skur
Det va støgt men det sto itj så støtt så no her i vår tok skuret og flaug sæ en tur
Skuret det letta og for og att sto’n Jarle og fir fæm søue
Og det traff en kar som æ itj veit kåffår va ut og gjekk tur neppå jordet i hauet
Jarle sto og va hest som en e bærre bløutar einn han like vårra
Dem fir fæm søuen dem sto og sa bææ som dem gjør uansett kårr du ber dem om å gjørra
Fjøle, fjøle, bærre fjøle att tå skuret hass Jarle
Å vårra pessblaut lik itj’n Jarle, så han vart ståan der furtn og sur
Æ tenkt det bli styr om’en fyre sæ opp, så æ får væl tan me inni fjøset en tur
Inni fjøset va alt bærre greitt, her va det både geit, høns, grisa og kyr
Temmelig teit at det verste han Jarle veit e andre dyr
Fjøset e itj akkurat digert, og han Jarle e itj akkurat spenkel
Så du kan tru det vart litt av et kaos når’n Jarle tok sæ reinnfart og klikka i venkel
Han spent ned en gris og ei geit og ei ku, og æ skjønt æ mått ta’n me mæ utatt en tur
Han vart med te slutt, og no sto vi der begge utti regnet pessblaut og sur
Fjøle, fjøle, bærre fjøle att tå skuret hass Jarle
Skuret va no bærre fjøle, og mett utti regnet koinnj itj’n Jarle stå
Æ vart ståan og klø mæ hart i høuet, i håp om å finn ei rå
Jarle va stressa og styra, æ skjønt att’n koinn itj bli ståan utti regnet nå leng
Så æ tenkt æ får finn på nå lurar i mårra, i kveld får’n vårr med inn i huset og heng
Jarle e nånn gang kranglen og rar, men te hæst å vårra e han litt av en kar
Og det ha verre trasi etter at det bars, te gammelheimen me’n far
Hadd itj tenkt’n skoill vårra inni huset nå leng, men no har æ bøgd både matskål og seng
Jarle heill takta og æ spælle streng, her æ sett mett i stuggu på en høyball og søng
Fjøle, fjøle, bærre fjøle att tå skuret hass Jarle