Fjøle

Æ kjøur Fiat’n ailles ni fjæra på øra, når æ rydda litt her om dan

Og æ fyllt et høl med nå påla og pinnja og fjøle som ha legge heim på garn

​

Sjølen bruka pålan og pinnan og fjølen når’n bøgd’n Jarle et skur

Det va støgt men det sto itj så støtt så no her i vår tok skuret og flaug sæ en tur

​

Skuret det letta og for og att sto’n Jarle og fir fæm søue

Og det traff en kar som æ itj veit kåffår va ut og gjekk tur neppå jordet i hauet

​

Jarle sto og va hest som en e bærre bløutar einn han like vårra

Dem fir fæm søuen dem sto og sa bææ som dem gjør uansett kårr du ber dem om å gjørra

Fjøle, fjøle, bærre fjøle att tå skuret hass Jarle

Å vårra pessblaut lik itj’n Jarle, så han vart ståan der furtn og sur

Æ tenkt det bli styr om’en fyre sæ opp, så æ får væl tan me inni fjøset en tur

​

Inni fjøset va alt bærre greitt, her va det både geit, høns, grisa og kyr

Temmelig teit at det verste han Jarle veit e andre dyr

​

Fjøset e itj akkurat digert, og han Jarle e itj akkurat spenkel

Så du kan tru det vart litt av et kaos når’n Jarle tok sæ reinnfart og klikka i venkel

​

Han spent ned en gris og ei geit og ei ku, og æ skjønt æ mått ta’n me mæ utatt en tur

Han vart med te slutt, og no sto vi der begge utti regnet pessblaut og sur

Fjøle, fjøle, bærre fjøle att tå skuret hass Jarle

Skuret va no bærre fjøle, og mett utti regnet koinnj itj’n Jarle stå

Æ vart ståan og klø mæ hart i høuet, i håp om å finn ei rå

​

Jarle va stressa og styra, æ skjønt att’n koinn itj bli ståan utti regnet nå leng

Så æ tenkt æ får finn på nå lurar i mårra, i kveld får’n vårr med inn i huset og heng

​

Jarle e nånn gang kranglen og rar, men te hæst å vårra e han litt av en kar

Og det ha verre trasi etter at det bars, te gammelheimen me’n far

​

Hadd itj tenkt’n skoill vårra inni huset nå leng, men no har æ bøgd både matskål og seng

Jarle heill takta og æ spælle streng, her æ sett mett i stuggu på en høyball og søng

Fjøle, fjøle, bærre fjøle att tå skuret hass Jarle